Artikler

Postet den 18. november 2010 kl. 14:12 av Thøger Malmstrøm

Forebyggende tiltak
- den beste medisin?

Historien om doktoren som forsøkte å innføre forebyggende helsetiltak

Ignaz Semmelweis ble født i Ungarn i 1818. I alle 11 årene fra 1835 til 1846 studerte han ved forskjellige universiteter og medisinske skoler. Han ble ansatt ved det kjente hos­pitalet i Wien, Allgemeines Krankenhaus, som var et undervisningshospital for medisinstudenter.

Semmelweis ble leder av den ene av de to fødeavdelingene ved dette hospitalet. Denne avdelingen hadde en dødlighet på 13%! Semmelwies oppdaget at den andre fødeavdelingen hadde en dødlighet på

2%, til tross for at avdelingene var på sammme syke­hus og det ble benyttet samme teknikker. Den eneste forskjellen var at Semmelweis sin avdeling underviste medisinstudenter mens den andre
avdelingen underviste studenter som skulle bli jord­mødre.

En tragisk hendelse i 1847 ledet til hvordan man oppdaget hvorfor avdelingen til Semmelweis hadde disse høye dødlighet­stallene. En venn av Semmelweis, som også var doktor, døde som følge av en infeksjon han fikk etter å ha skåret seg i fingeren ved en obduksjon. Hans sykdomsforløp og død var veldig lik den mødrene ved føde­avdelingen hadde.

Det var helt vanlig at medisinstudentene gikk direkte fra obduksjonssalen og rett inn i fødeavdelingen. Vask av hender for god hygiene var ikke kjent den gang. Semmelweis konkluderte med at studentene bragte med seg noe ukjent materiale fra likene de obduserte og slik smittet de fødende kvinnene ved hans avdeling. Semmelweis innførte straks et regime med grundig håndvask med en klorblanding.

Semmelweis var i ekstase over at hypo­tesen hans viste seg å være riktig. Men gleden over denne oppdagelsen ble kortvarig. Dødstallene ved dette kjente hospitalet i Wien var så beryktet at mange kvinner

uttalte at de heller ville føde på gatene i Wien framfor å føde på dette sykehuset. Alle disse dødsfallene var en tragedie, og Semmelweis trodde hans oppdagelse ville bli ønsket velkommen av alle.

Men slik gikk det ikke. Hans teori var i strid med legevitenskapens egne teorier på denne tiden. Doktorene klagde og sa at selv om Semmelweis teori var riktig, var det rett og slett for mye jobb å vaske hendene.

Dessuten ønsket ikke doktorene å inn­rømme at de hadde vært årsaken til så mange dødsfall. Semmelweis og hans teori ble hardt angrepet, men Semmelveis som visste sannheten, ønsket enda bedre resultater. Han innførte i neste omgang også vask av instrumenter brukt på pasienter og under obduksjoner. Og døds­tallene sank.

I det medisinske miljøet ble Semmelweis nå sett på som ”liberal”, og de konservative samlet seg og ble flere og sterkere. Under ett år etter hans oppdagelser, som medførte disse dramatiske forbedringene, ble han sparket fra sin stilling ved dette hospitalet. Det medisinske miljøet i Wien fortsatte å avvise han, resten av hans liv. Semmelweis reiste tilbake til Ungarn, som var hans hjemland. Der ble han leder for fødeavdel­ingen ved Pest’s St. Rochus Hospital. Han fikk ned dødstallene av barselfeber til under 1 prosent. Hans idéer ble raskt anerkjent i Ungarn på 1850-tallet.

I Wien, der Semmelweis gjorde sine opp­dagelser, var dødeligheten 35% så sent som på 1860-tallet. Arbeidet hans ble publisert så lenge han levde, men ble hele tiden avvist av det medisinske miljøet i Wien. Mange doktorer, politikere, vitenskapsmenn, sykehus og organisasjoner angrep han kontinuerlig. Disse fiendtlige angrepene slet veldig på Semmelweis.

Etter 18 års kamp mot det medisinske miljøet, fikk Semmelveis i juli 1865 et nervesammenbrudd. Familie og venner anbefalte han sterkt om å forlate Ungarn, så de sendte han til et mentalsykehus i Wien. Personalet ved dette mentalsyke­huset slo og mishandlet han så kraftig at han døde som følge av dette mindre enn to uker etter at han ble innlagt.

Semmelweis liv og død er dessverre ikke unikt. Mange doktorer, terapeuter, helse­arbeidere og andre mennesker som har gjort oppdagelser angående helse og sykdom, har blitt forfulgt, forsøkt stoppet, truet, uthengt, gjort til latter og jaget.

For å endre retning fra et sykdomsfokusert sykevesen til et helsefokusert helsevesen, er det helt avgjørende å møte både ny og gammel kunnskap med et åpent sinn og stor grad av nysgjerrighet.

---

Postet den 18. november 2010 kl. 13:04 av Thøger Malmstrøm

Fra sykevesen til helsevesen
Et helt nødvendig paradigmeskifte

Et paradigmeskifte er en dramatisk forandring av et system som får oss til å tenke og tro slik vi gjør. Det er en fundamental forandring i vante tankebaner.

Dersom en forsker eller vitenskapsmann jobber ut fra uriktige teorier og hensikter, vil han stille feil spørsmål og gjennomføre forskningsprosjekter med feil utgangspunkt og dermed utføre irrelevante eksperimenter. Konklusjonene vil være feil og kan i mange tilfeller være farlige for liv og helse.

Troen er den vanskeligste avhengigheten å bryte ut av. De fleste av oss er avhengige av vår overbevisning. Vi vil ikke at noen skal forstyrre vår egen lille verden av tro som vi føler gir oss trygghet. Selv når vi får presentert klare og logiske bevis, som tydelig indikerer at det vi tror på er uriktig, leder uvitenhet, usikkerhet og egoisme mange av oss tilbake til vår egen ”komfortsone”. Den er dessverre destruktiv for helsen.

For mange er det vanskelig å innrømme for seg selv at det er mye å profittere på å endre livsstil og miljø. Det å måtte innse å ha konkludert feil, at man til og med har vært blindet for sannheten, krever ydmykhet og mot.

Hva vi tror på og ikke tror på er så integrert i oss at noen faktisk er villige til å dø for det. Slik jeg ser det, er det for mange som ikke tenker selv. De har for stor tillit til og blind respekt for autoritetenes utsagn.

Det helt avgjørende for vår livskvalitet og eksistens er at vi tenker selv og har et åpent sinn og stor grad av nysgjerrighet.

Thøger Malmstrøm